Paradis!

Vi bor egentlig på fjellet når vi er her nede. Altså 860 moh. Men i helgene kommer vi til å besøke litt andre steder også. Akkurat nå befinner vi oss nede ved havet, altså 0 moh, på et av de fineste stedene vi har vært på! Bare sjekk den utsikten fra fellesrommet som hører til min etasje!

Hotellrommet i seg selv er ikke helt supert. Her er det åpent i taket mellom gang, rom og badet. Så privatliv er det ikke så mye av, haha. Men ellers rundt på området er det helt fantastisk! Stranden er virkelig en av de fineste jeg har sett.

Jeg er altså i Leon på helgetur. Og hit skal jeg mest sannsynlig igjen allerede til førstkommende helg! For dette er virkelig et paradis. Jeg bader i helt perfekt vann, og soler oss i 30-35 grader.

Her er det surfere som går rundt, og barene og restaurantene er bygget direkte på stranden. Vi spiste på en kul bar med en utrolig utsikt. Jeg knipset bilder, og skal så klart vise dere… i morgen.

Men nå er klokken blitt alt for mye i forhold til hvor mye vi har gjort i dag. Så nå satser jeg på litt søvn. God natt fra Nica!

Jeg gikk meg bort i skogen i Nicaragua

I dag startet med undervisning, og en plan om å bade ved et fossefall…. vel, det siste punktet, det skjedde ikke. Vi bestemte oss for å ta taxi så langt vi kunne frem til "salto", altså den fossen vi skulle til! Men så endte det med at vi faktisk måtte gå i 3 timer, og enda ikke være fremme. Vi ble nemlig lurt av taxisjåførene. De sa at de måtte kjøre oss dit, fordi de hadde så dårlige biler, men det var bare 15 min å gå. 3 timer senere var vi ennå ikke fremme!

Det er nemlig en kortere vei dit, men taxisjåførene ville så gjerne tjene litt penger på oss gringoer… så de kjørte helt feil. Vi var faktisk på andre siden av fjellet av Esteli!

Så istedenfor å gå 5km, som er så langt det er fra Esteli (hvor vi er). Så tok vi taxi for å komme nærmere… men endte med å gå i en ukjent skog på en ukjent fjell, i et ukjent land, i over en mil i 30 grader og stekende sol. Og det uten å noen gang komme forbi fossefallet!

Men vi fikk se utrolig mye fin natur! Så vi så på det som hell i uhell!

Etter en stund kom det en mann i en svart pickup. Dette var faktisk ganske tidlig på turen, og allerede da var vi lei! Vi lurte på om han kunne kjøre oss. Det kunne han! Men han måtte et annet sted først, derfor skulle ha komme etter oss og plukke oss opp senere. Og det gjorde han, etter ca 2 timer! Haha. Så i dag har jeg haiket for første gang, og ikke bare det… jeg har sitti på et lasteplan for første gang!

Denne dagen har virkelig vært et eventyr! Dessverre fikk vi ikke sett fossefallet og badet i fjellvann, men vi fikk se helt utrolig natur og mange dyr. Og nå som vi vet hvor det er, er det jo bare å dra dit neste uke! Jeg skal tross alt være her i tre uker til.

På tur rundt 7000 sigarer

I dag har vi vært på en rundtur i en sigarfabrikk! Det er faktisk flere av de her i byen, og mange ligger rett ved oss!

Funfact: de verdenskjente cubanske sigarene er faktisk ofte laget i Nicaragua, og faktisk ofte her i Esteli!

Fabrikken vi var på derimot lagde (tydeligvis) noen av de sterkeste og beste sigarene fra Nicaragua… og de lagde 7000 av dem om dagen! ikke at jeg interesserer meg så veldig mye for det. Jeg synes jo all bruk av tobakk er dumhet, selv om man nødvendigvis ikke dør av en sigar i ny og ne! Så jeg var egentlig bare med for å se hvordan det var, og for å si at jeg har vært med på det. Jeg var redd for å angre på at jeg ikke var med, rett og slett.

Men det var litt interessant å se hvordan arbeidsforholdene var der! Vi fikk vite at de kunne tjene alt mellom 160-300 cordobas(?) om dagen, noe som tilsvarer 44-84kr, på ca 8-12 timers dager. Dette var ikke så ille egentlig for Nicaraguanerne. Men ellers hadde arbeiderne det også ganske greit i forhold til andre arbeidsplasser. De jobbet i sitt tempo, hadde stoler, mulighet til å vaske seg og de fikk snakke med venner o.l over telefon under arbeidstiden. Jeg synes derimot ikke at det så helt optimalt ut, men da må jeg bare huske på at dette ikke er Norge. De har helt andre forhold her.

Alt i alt var det det hele OK interresant, og ja… det er vel noe man bør få med seg her nede når man først er her!

Nå er klokken 06.00 her, og flyalarmen som vekker byen gikk nettopp. Tid for en ny dag! Hadeee

Superlærere

I dag møtte vi gjengen for første gang. En gjeng på 23 nicarguanske ungdommer som gjerne ville lære engelsk! Noen mer motiverte enn andre, men sånn er jo ungdommen. De har alle meldt seg på frivillig, så noe må de ha lyst til å lære i det minste!

Klasserommet var langt i fra slik vi har det i Norge. Vi måtte faktisk ty til både kost og mopp i det vi åpnet døren. Men det stoppet ikke noe for den gode stemninga. Vi hadde tross alt planlagt et helt opplegg med mye sang og dans, som skulle få oss litt bedre kjent. Disse ungdommene kan veldig lite engelsk, så vi hadde litt problemer med å bli forstått. Heldigvis var han ene veldig behjelpelig med sine kunnskaper i både spansk og engelsk, så han fungerte litt som en tolk. Noe som gjorde det en del lettere!

Men jeg merker allerede det er stor forskjell på ungdommen her også! Noen synes lekene og sangelever teite, andre så på det som god mulighet til å lære seg noen nye ord. Blant annet sang vi "hode, skulder, kne og tå", og en sang som heter "the banana song". Sistenevnte var skikkelig gøyal! Jeg må nesten vise dere en dag, haha.

Og dette er skolen utenfra. Alle skolebygg skal visstnok være malt blått. Her var det relativt koselig, men så klart en stor kontrast til hva vi er vandt med i Norge.

Kjempefornøyde jenter etter vår første undervisning her nede!

Og et stk fornøyd kjærestepar!

Ellers så koser vi oss nå i solen etter en digg lunsj i byen her. Det går mye i quesadilla kan du si, hehe. Dessverre kan vi ikke spise salaten her, da den er vasket i springvann som vi ikke bør få i oss… men det var en digresjon.

Vi har i hvert fall hatt en innholdsrik dag hittil, med mange inntrykk, følelser og ikke minst mye glede! Vi er i gang med planlegging av tirsdagens undervisning. Vi skal blant annet ha et skuespill. Det blir moro!

el día de hoy parece muy bueno

¡Hola!

Her nede er klokken 10.15. Men vi har allerede gjort masse. Jeg startet dagen rundt 05.45, da jeg plutselig var lys våken. Etter å ha chillet i sengen og snakket med folk hjemme i Norge tok jeg tak i kameraet og knipset litt bilder fra takterrassen her!

Dette er logoen til hostellet vi bor på, her står jeg på takterrassen som er rett ved rommet vårt.

Vi har utsikt over de gatene du ser over. Og det er egentlig slik det ser ut i hele Esteli. Det er fargerike bygninger over alt.

Rett etter dette hev jeg på meg treningstøy. Vi tenker å finne et treningssenter senere, men foreløpig ble det noen enkle øvelser på takterrassen. På grunn av varmen, og det faktum at klokka var sånn 07.00… så ble det faktisk en ganske grei økt, så jeg skal si meg fornøyd med det!

Etter en lett frokost, så tok Johan og jeg turen ut for en liten frokostdate. Den lille yoghurten vi spiser til frokost holder nemlig ikke særlig lenge. Vi gikk litt omveier, og fant faktisk ikke en åpen kafé før vi hadde gått nærmere 10-15 min.

Nå sitter vi derimot endelig gode og mette etter omelette og en deilig tallerken full av frukt. Jeg har på meg en hvit kjole i dag, som jeg så klart klarte å søle tomatsaft på… herlig. Sett bort i fra det, så virker denne dagen muy bueno.

Hva skjer i Norge?

// hadde helt glemt at jeg forhåndsskrev innlegget under her. Haha, så da ble det to innlegg på rappen da.

Det er så fint her!

Ahh, velkommen skal vi være! Velkomstkomiteen var ca tusen maur på soverommet… og som dere som kjenner meg vet, så er det min største frykt! Heldigvis hadde jeg Johan til å drepe dem, og spraye insektmiddel over hele senga og veggene. Da fikk jeg til slutt sove! Så etter en god natt søvn, som vi virkelig trengte, er vi nå i gang med frokost og planlegging av dagen.

Vi spiste frokost i helt nydelige omgivelser, og i en deilig temperatur. 26 grader er det her nå, noe som er uvant… men veldig deilig.

Straks går bussen videre til Esteli, som ligger tre timer unna. Det skal bli veldig deilig å endelig komme helt frem, slik at vi kan pakke ut og komme ordentlig i gang!

Jeg gleder meg så mye til å oppdatere dere med bilder og tanker! Men hvis dere vil følge med på en litt mer faglig del av turen vår, så kan dere besøke skolebloggen vår på http://glu2017.tumblr.com . Ellers blir det nok en liten blanding her av eventyr, bilder og en liten del skole også. Men så er jo dette først og fremst en personlig blogg, hvor jeg skal skrive om det jeg vil. Så en god dose meg må det regnes med!

Vi snakkes i Esteli!

Etter et døgn på reise

Hei, familie og venner… og andre lesere. Flere av dere har sikkert gått innom denne bloggen via linken jeg delte på Facebook. Og uansett hvor kleint det egentlig er, for noen, så valgte jeg å dele det slik at familien og vennen mine kommer enkelt og greit inn på bloggen min. Jeg vet jo at det er flere som vil følge med på hva gjør her nede!

Men…Neida, jeg er ikke fremme ennå. Jeg hadde en mellomlanding i Atlanta, og her er vi fortsatt. Vi har vel vært på reisefot i 20 timer, og har fortsatt flere timer igjen! Men det har faktisk vært overraskende greit å reise så lenge. På turen over Atlanterhavet så jeg to filmer, spilte tetris på skjermen foran meg og skrev litt på macen. Det var egentlig det å vente her i Atlanta som ble det verste! Det er jo en gigantisk flyplass, men det er så store avstander at vi ikke kommer oss til alle butikker. Hehe. Søren altså, da fikk jeg ikke brukt penger på ting jeg ikke trenger.

Nå er vel og merke endelig klokken så mye at vi har satt oss ned ved gaten! Da bærer det straks til Nicaragua. Der skal vi lande i Managua. Og så sover vi der en natt før vi drar videre til Esteli. Jeg gleder meg mer og mer, og spesielt mye til å komme litt inn i dette her. Det blir spennende med et nytt land, ny kultur og et nytt folk! Hurra for nye eventyr.

Og med det takker jeg for en av de lengste dagene jeg har hatt! Vi stod opp 04.00 i Norge, og nå er klokken 17.05 her i USA. #mind=blown. Jeg er så sliten! Men veldig fornøyd. Hasta Mañana!

Tenk at det skjer i natt!

Pakket og … nesten klar!

Sånn her ser nesten hjemmet ut nå. Det er fullt av klær, solkrem og piller (som vi trenger til turen) over alt. Koffertene ligger midt i stua, og er nesten fulle allerede. Jeg har aldri pakket for en hel måned før. Og det er virkelig et slit altså. Fordi jeg aner ikke hva som er for mye. Jeg har helt ærlig ikke turt å veie kofferten ennå, fordi jeg er stygt redd for at det er overvekt. Men jeg må jo ha med meg kjolene mine… og shortsene… og skoene… og toppene. You know the drill. Men så ender det vel opp med at jeg ikke kommer til å bruke halvparten en gang, hehe.

Tenk at jeg drar i natt da! Det er så villt. Om 1,5 døgn er jeg faktisk i Nicaragua. På mandag er det tid for en praksis jeg absolutt ikke er klar for. Vi har ikke forberedt noe unntatt spansktalen, og det holder egentlig ikke når man skal undervise. Men vi klarer det vel, vil jeg tro. Jeg har ikke gått tre år på høgskolen for ingen ting. 

Nå må jeg runde av her faktisk. Jeg har besøk av moren min. I tillegg skal vi jo faktisk snart hoppe i seng, med tanke på at vi har vekkeklokke på 04.00 i natt… før vi skal være på reisefot i 24 timer. Huff, ønsk meg lykke til! For det trenger jeg. Jeg er N.E.R.V.Ø.S.

Nicaragua, her kommer jeg!

Litt nervøs

Skrevet opprinnelig lørdag 28/1/17

På førstkommende fredag skal jeg tilbringe hele dagen på flyet, før jeg lander i Nicaragua om en uke. Dette er turen jeg har ventet på så lenge, og gledet meg til så utrolig mye til. Men nå sitter jeg her og er litt smånervøs faktisk. Jeg pleier ikke å se familien min mer enn en gang i måneden, men da bor jeg liksom i Sandefjord, som bare er en time unna. Nå skal jeg ikke bare til et annet land, men jeg skal til en helt annen verdensdel! Det er ikke bare å ringe mamma og be hun på besøk nå. Og ikke nok med det! Jeg skal være der i fire hele uker, noe som er det lengste jeg har vært borte fra Norge noen gang.

Jeg gleder meg så klart veldig mye fortsatt, og ser absolutt frem til å se en annen del av verden, og å oppleve et helt nytt eventyr. Men en måned er lang tid, synes jeg. Jeg får ikke vært alene med kjæresten i sofaen vår på en hel måned, noe som er litt leit og rart å tenke på. Samtidig som vi får vært i Nicaragua sammen da, og hatt det koselig på andre måter.

Det blir rart å være borte fra det nære, kjente og trygge i en hel måned. Men jeg har vel kanskje godt av det også. En forandring. En tur utenfor komfortsonen. En ny hverdag.

Nei. Jeg må slutte å tenke så mye over det. Dette kommer kanskje til å bli min livs største reise og eventyr! Jeg må slippe meg litt løs. Hverdagen i sofaen kan jeg ha resten av livet.

Herregud, at jeg drar om seks dager. Det er sykt

Akkurat nå er jeg faktisk på skolen og lærer spansk. Det trengs før vi drar. Selv om det var rimelig nedtur å stå opp på en lørdag for å dra hit. Jaja. Litt koselig er det jo da, vi er en stor gjeng som trenger å bli litt kjent. Da er spansk på en lørdag, og lunsj sammen, en veldig god mulighet for å snakke litt mer sammen.

 

Jeg flytter til Nicaragua

… For en måned, hehe. 

3. Februar til 4. Mars befinner jeg meg lenger borte hjemmefra enn hva jeg noen gang har vært før. Jeg, og ca. 10 andre lærerstudenter, drar nedover for å være lærere der i en måned. Så det er altså ikke en ferie jeg skal på.

Vi skal bo i Estelí, så det ser ikke helt slik ut som bildet over. Byen vi skal være i ligger ganske høyt oppe, og er ikke akkurat den rikeste som finnes. Jeg fant dessverre ingen gode bilder fra denne byen vel og merke… Men jeg skal nok få tatt noen selv. 

I helgene skal vi ha ferie, og dra til nye steder. Da får vi nok se flere fine strender. Vi skal blant annet til en øy i Karibian. Det blir helt sykt! Jeg gleder meg veldig mye til hele turen, både det å jobbe der og å se et helt nytt land! Og jeg skal ikke lyve… Det blir ganske digg med sommer i Februar også.