Tok Bodø med storm

“Å vi fikk ikke til julebord i år dere!” “Bare kom til Bodø, vi kan ta det her”… “Okei, vi kommer vi!”.

Og slik startet det altså. Vi fire jentene, Nora, Eline, Siri og meg, har blitt kjent på litt forskjellige steder i livet. Men vi alle endte opp på samme videregående. I andre klasse drev vi en ungdomsbedrift sammen, noe som ble en suksess. Siden da har vi hatt julebord hvert år! Nå som vi alle bor i forskjellige byer, og alle jobber litt forskjellig, så ble det vanskelig med julebord i julen. Det var jo veldig trist. Heldigvis var samtalen i starten her i januar, noe som førte til en tur til Bodø nå i helgen. Nora bor nemlig der! Litt sent julebord, eventuelt VELDIG tidlig… Det spørs hvordan du ser det. Men veldig koselig uansett.

Det var meldt skikkelig dårlig vær. Det er jo veldig trist. Vi kom jo for å besøke Nora og å ha en jentehelg, men jeg hadde håpet på å se litt nordlig natur og nordlys da… Tåken lettet noen få ganger, og da kunne vi skimte noen fjell i det fjerne. Vi koste oss så klart uansett veldig mye!

 

Life’s a beach

Hostellet vi bor på ligger relativt nærme La Rambla, men utrolig langt fra stranda. Vi bruker faktisk så godt som 40 minutter på å gå dit, noe som er utrolig slitsomt! Men det er jo en fin måte å få sett litt ting på, i tillegg får vi jo trent litt samtidig.

Men etter en lang gåtur var vi endelig fremme til dag to på stranda.

 

Det har vært utrolig deilig i dag også! Men jeg må innrømme at det å bare ligge på stranda blir litt kjedelig i lengden. Derfor blir vi bare tre timer. Men det er egentlig helt greit. Da får vi tid til mye annet! Blant annet har vi besøkt noen vintagebutikker! Men det skal jeg fortelle om senere. Nå er vi “hjemme” og skal ut til shopping og middag. Jeg kjøpte ikke noe i går faktisk! Så i dag må jeg ta meg sammen. Haha.

The view

¡HOLA!

 Processed with VSCO with a4 preset

 Processed with VSCO with a4 preset

 Processed with VSCO with a4 preset
Okei, så vi ser kanskje rett inn i andre leiligheter. Og vi ser kanskje ned på en smal gate. Til vanlig hadde dette vært negativt. Men! Vi ser inn i leiligheter i Barcelona, og vi set ned på en smal, men sjarmerende, gate i Barcelona! Dette er min fjerde gang i denne byen, men det er mange år siden sist. Jeg har andre ting jeg vil se denne gangen, og ikke minst flere dager å se alt på! Vi våknet til litt skyer på himmelen i dag, men tenker fortsatt å komme oss på stranden før vi kanskje skal se litt serverdigheter og… SHOPPE. Jeg kan faktisk ikke dra til Barcelona uten å shoppe littegrann. Kameraet er Seff med, og det skal brukes flittig. Så stay tuned! 

¡Hola!

BARCELONA BOUND


Den andre reisen i år har startet. Endelig! Vi startet vel å merke men noen dumper i veien da vi ikke hadde fått riktig informasjon og risikerte å måtte betale ekstra bare for å få skrevet ut boardingkort her på Torp! Heldigvis fikk vi ordnet det, og nå er det straks boarding. Det er en lang reise med mellomlanding i Polen som står foran oss, men jeg satser på at det er verdt det når vi kommer frem. Barcelona er en sykt fin by som har virkelig inneholder alt! Jeg gleder meg bare til å ta fatt på stranda, sangriaen og shopping. Vi snakkes der nede! 

To måneder

Det er to måneder siden jeg satt føttene mine på norsk jord igjen… Men like vel føler jeg meg ennå ikke tilfreds. Eller joda. Jeg er nok så tilfreds. Jeg har begynt å føle meg hjemme igjen, og jeg har kommet godt i gang med ting jeg må gjøre her hjemme i Norge. Jeg har kommet greit i gang med bachelor og sånne ting som ventet meg hjemme da jeg var i Nicaragua. I tillegg er det jo faktisk strålende vær ute. Men til tross for alt dette føler jeg meg liksom ikke… komplett? er det lov å si? Er det rart å si? Jeg føler dette her blir for dypt for meg å publisere egentlig, men det er faktisk sånn jeg føler meg. Det er liksom noe som mangler. Frihet? Spenning?


Mon tro det er derfor jeg er så mye sosial, og føler en trang til å være det konstant. Jeg vil liksom ikke la tiden stå stille, kaste bort minutter. Jeg vil at det skal skje noe hele tiden. Etter en måned hvor jeg hadde nye inntrykk hele tiden, nye lukter, syn og følelser… Så har jeg nå sikkert ikke opplevd en tredjedel en gang av den måneden på de to månedene her hjemme i trygge, gode, fine, kalde Norge. 



Nicaragua gjorde nok et større inntrykk på meg enn det noen vil forstå, enn det jeg kanskje vil innrømme selv. Ikke at jeg har forandret hele livet mitt altså. Jeg føler meg bare annerledes. Jeg føler kanskje at jeg må ta mer vare på den tiden vi får utdelt, og at jeg ikke lenger skal la noen tråkke på meg. Jeg tror jeg har lært mye om det å gripe dagen, uansett hvor klisjé det høres ut. Jeg står opp tidligere og prøver virkelig å være produktiv. Jeg jobber, skriver, ler og drikker øl. Like vel, etter to måneder, savner jeg fremdeles utryggheten, spenningen der i det store utlandet, og følelsen av at jeg gjør noe annet enn alle andre. Sannheten er at jeg føler jeg nå gjør alt det alle andre gjør, og det plager meg litt. Det er liksom ikke det jeg vil… Selv om det er det de fleste gjør. 

Jeg tror jeg bare blir litt følsom akkurat rundt denne datoen. Hver 4. i måneden vil jeg kanskje tenke slik? Noe vil nok fade, men noen ting vil jeg alltid ta vare på inni meg. Huff så følsom og depressiv jeg virker nå. Jeg er faktisk bare utrolig glad for at jeg fikk oppleve denne turen, dette eventyret. Og jeg er evig takknemlig for å bo i det landet jeg gjør, selv om jeg noen ganger blir som dette. Litt lei når savnet blir for stort, rett og slett. Vel de to neste månedene blir vel fortsatt spekket med savn, men i løpet av de to neste månedene skal jeg jo faktisk oppleve en del. Om akkurat to måneder har jeg nettopp kommet hjem fra en tur til Barcelona, og i tillegg har kjæresten bursdag. På to måneder skal jeg nå rekke å ta en bachelorgrad, ha en eksamen, få sommerferie og dra til Barcelona. Altså blir det litt mer å se frem til enn da vi kom hjem for to måneder siden. Haha, det er kanskje den største grunnen til at jeg hater litt på det at eventyret er over. Det skjer jo så og si ikke noe eventyrlig her… Jeg tror jeg må runde av her før jeg begynner å klage mer. Jeg er glad, tro meg, jeg bare savner litt. 

Ut på reise, igjen

Etter en måned hjemme måtte en ny reise bestilles.

På søndag bestilte vi flybilletter, og i år går turen til Spania! Etter Nicaragua har jeg forelsket meg fullstendig i de spanske tonene og dansestilene, og den spanske kulturen generelt. Selv om Nicaragua og Spania absolutt ikke er det samme, så bærer de begge preg av en spansk kultur, og så klart det spanske språket. Jeg gleder meg til å vaske støv av salsaen og spansken der nede… Som dessverre ikke er så alt for bra fra før av, haha. 


26. Juni drar jeg ned med kjæresten min. Turen vil gå til Barcelona! Vi skal være der en uke, men vurderer sterkt å ta turen til en annen by i noen dager også. Jeg har vært i Barcelona et par ganger før, så jeg kunne gjerne dratt videre. Selv om en uke i denne byen sikkert ikke hadde gjort noe. Det er tross alt veldig mye å se og finne på i denne byen, og selv om jeg har gjort mye av det før gjør jeg mye gjerne igjen! Det er jo også en strand vi kan chille på når det skulle friste mer. Et par dager etter vår ankomst kommer også familien til Johan. Det er lenge siden jeg var på en familieferie, og jeg har jo aldri vært på reise med en svigerfamilie! Jeg tror vel og merke det blir utrolig koselig, og jeg gleder meg masse. 

Haha, da vi begynte å snakke om å dra til Barcelona så jeg samtidig på bilder fra da jeg var i denne byen for første gang. 16 år, so cute.


Jeg var altså en del mørkere i håret her som dere ser. Men dette er faktisk ikke min naturlige hårfarge. Dette er et resultat av hjemmefarging noen måneder før, hvor jeg skulle ha brunt hår… Men jeg fikk svart… Så skulle jeg ta avfarging, og da ble det rødt. Lekkert. Ikke at det var så innmari fælt egentlig, det så jo ganske greit ut. Jeg trives dog best som blond altså. 

På denne turen, og for så vidt de andre turene til Barcelona, har jeg faktisk vært på vei til curise. Derfor har jeg aldri vært i denne byen over en lenger periode, så det blir spennende for en gangs skyld. Jeg gleder meg i hvert fall veldig! 

Svovelrøyk og tarantellaer

Før klokken slo 12.00 i dag har jeg rukket å dra fra Esteli til Managua, sett en ekte, levende tarantella i det fri, og jeg har vært på toppen av en vulkan. Sistenevnte var så mye kulere enn hva jeg trodde det skulle være! Vi fikk egentlig høre at vi ikke fikk sett så mye der oppe, men da vi fikk se ned i vulkanen ble vi alle i ekstase! Dessverre hadde vi visst nok en viss tid å bruke på toppen, så plutselig måtte vi gå! Det var veldig leit egentlig. Jeg fikk alt for liten tid til å ta bilder, filmer og se mer! Det var så kult.

Nå derimot befinner jeg meg på samme hotell jeg startet min reise på. Fordi i morgen skal jeg hjem. Noe som også er alt for trist!

SOS-barnebyer

I dag har vi virkelig hatt en stappfull timeplan. Vi startet dagen med å gå i barrioen og besøke forskjellige barnehager. Barna var så søte! Og det er så koselig å se så blide ansikter, i hvert fall med tanke på omstendighetene.

Jeg trivdes med barna, men jeg må si at jeg er fornøyd med valget av utdanning. Jeg passer nok bedre inn i 5-10. Klasse

Tina-fina

Vi besøkte også en av SOS-barneby-landsbyene her. Dette husker jeg at jeg lærte om på barneskolen. Aldri hadde jeg trodd at jeg en gang skulle være inni en av landsbyene! Det var en veldig fin opplevelse. Barna får så utrolig gode muligheter, og det er veldig godt å se.

Takk for oss!

Gjengen!

I dag tok vi, dessverre, et siste farvel med studentene vi hadde på engelskkurset. Jeg trodde helt ærlig ikke at jeg skulle gråte. Men i det ei jente ga meg en stor klem kom tårene. Jeg klarte virkelig ikke holde igjen lenger. Vi har bare kjent de i noen uker, men her nede har de liksom gjort et utrolig stort inntrykk på oss alle.

Været har vært litt grått i dag også, som passet stemningen egentlig. Men det svir litt i tanen at solen ikke steker, haha.

Nå er det kun en hel dag igjen av oppholdet i Esteli. I morgen vil dagen gå til å besøke barrioen og SOS barnebyer. Derfor var det siste dag i praksis i dag. Noe som egentlig var like så greit. Jeg merker at jeg savner norsk brød, smør, egg og melk… og SUSHI! Og generelt den norske hygienen, og luften. Så jada, jeg gleder meg litt til å komme hjem!