10 ting studenter elsker

Jeg er, som de fleste vet, inni en av de tøffeste periodene i studietiden min nå. Mens jeg satt og skrev på bacheloren min i stad tenkte jeg naturligvis på alle andre ting… Og da kom jeg på noen punkter her. Dette er jo bare mine egne meninger, men jeg tror det gjelder ganske generelt for de fleste studenter på min alder. Vi er stressa, hater livet til tider, drikker mye øl og har sånn jevnt over ganske dårlig råd. Like vel altså så elsker jeg å være student. I dag har virkelig vært en skikkelig sånn dag i forhold til bachelor. Jeg har vært skikkelig ineffektiv, og faktisk begynt å føle meg syk. Jeg tror det er mye på grunn av pollen da. Ellers suger jeg bare, det kan også hende hehe. Heia meg. Uansett da, her kommer ti ting studenter virkelig verdsetter;

 Processed with VSCO with a1 preset

1: Når du endelig har skrevet den første siden av oppgaven…. som skal leveres neste uke! Greit å være tidlig ute.

2: Oi, bare 399,- for en pensumbok? Det er jo rene julaften

3: Når du vet du har lest noe et sted, men så klarer du ikke finne frem kilden… Men plutselig finner du det i den glemte pensumboka og hele bacheloroppgaven er reddet! #hurra

4: Når du ikke ligger så sykt langt bak alle andre på oppgaver.

5: Omg, når du består?!

6: Studentrabatt?!! Give me.

7: Når du sjekker kontoen og ser at du faktisk har råd til middag som ikke er nudler! #WIN

8: Når det blir varmere tider…. så du sparer strøm (:

 Processed with VSCO with a1 preset
9: Når mor kommer på besøk og fyller kjøleskapet ditt. 

10: Når du er syk nok til å faktisk la deg selv ta en pause fra eksamenslesing. 

To måneder

Det er to måneder siden jeg satt føttene mine på norsk jord igjen… Men like vel føler jeg meg ennå ikke tilfreds. Eller joda. Jeg er nok så tilfreds. Jeg har begynt å føle meg hjemme igjen, og jeg har kommet godt i gang med ting jeg må gjøre her hjemme i Norge. Jeg har kommet greit i gang med bachelor og sånne ting som ventet meg hjemme da jeg var i Nicaragua. I tillegg er det jo faktisk strålende vær ute. Men til tross for alt dette føler jeg meg liksom ikke… komplett? er det lov å si? Er det rart å si? Jeg føler dette her blir for dypt for meg å publisere egentlig, men det er faktisk sånn jeg føler meg. Det er liksom noe som mangler. Frihet? Spenning?


Mon tro det er derfor jeg er så mye sosial, og føler en trang til å være det konstant. Jeg vil liksom ikke la tiden stå stille, kaste bort minutter. Jeg vil at det skal skje noe hele tiden. Etter en måned hvor jeg hadde nye inntrykk hele tiden, nye lukter, syn og følelser… Så har jeg nå sikkert ikke opplevd en tredjedel en gang av den måneden på de to månedene her hjemme i trygge, gode, fine, kalde Norge. 



Nicaragua gjorde nok et større inntrykk på meg enn det noen vil forstå, enn det jeg kanskje vil innrømme selv. Ikke at jeg har forandret hele livet mitt altså. Jeg føler meg bare annerledes. Jeg føler kanskje at jeg må ta mer vare på den tiden vi får utdelt, og at jeg ikke lenger skal la noen tråkke på meg. Jeg tror jeg har lært mye om det å gripe dagen, uansett hvor klisjé det høres ut. Jeg står opp tidligere og prøver virkelig å være produktiv. Jeg jobber, skriver, ler og drikker øl. Like vel, etter to måneder, savner jeg fremdeles utryggheten, spenningen der i det store utlandet, og følelsen av at jeg gjør noe annet enn alle andre. Sannheten er at jeg føler jeg nå gjør alt det alle andre gjør, og det plager meg litt. Det er liksom ikke det jeg vil… Selv om det er det de fleste gjør. 

Jeg tror jeg bare blir litt følsom akkurat rundt denne datoen. Hver 4. i måneden vil jeg kanskje tenke slik? Noe vil nok fade, men noen ting vil jeg alltid ta vare på inni meg. Huff så følsom og depressiv jeg virker nå. Jeg er faktisk bare utrolig glad for at jeg fikk oppleve denne turen, dette eventyret. Og jeg er evig takknemlig for å bo i det landet jeg gjør, selv om jeg noen ganger blir som dette. Litt lei når savnet blir for stort, rett og slett. Vel de to neste månedene blir vel fortsatt spekket med savn, men i løpet av de to neste månedene skal jeg jo faktisk oppleve en del. Om akkurat to måneder har jeg nettopp kommet hjem fra en tur til Barcelona, og i tillegg har kjæresten bursdag. På to måneder skal jeg nå rekke å ta en bachelorgrad, ha en eksamen, få sommerferie og dra til Barcelona. Altså blir det litt mer å se frem til enn da vi kom hjem for to måneder siden. Haha, det er kanskje den største grunnen til at jeg hater litt på det at eventyret er over. Det skjer jo så og si ikke noe eventyrlig her… Jeg tror jeg må runde av her før jeg begynner å klage mer. Jeg er glad, tro meg, jeg bare savner litt.