Takk for oss!

Gjengen!

I dag tok vi, dessverre, et siste farvel med studentene vi hadde på engelskkurset. Jeg trodde helt ærlig ikke at jeg skulle gråte. Men i det ei jente ga meg en stor klem kom tårene. Jeg klarte virkelig ikke holde igjen lenger. Vi har bare kjent de i noen uker, men her nede har de liksom gjort et utrolig stort inntrykk på oss alle.

Været har vært litt grått i dag også, som passet stemningen egentlig. Men det svir litt i tanen at solen ikke steker, haha.

Nå er det kun en hel dag igjen av oppholdet i Esteli. I morgen vil dagen gå til å besøke barrioen og SOS barnebyer. Derfor var det siste dag i praksis i dag. Noe som egentlig var like så greit. Jeg merker at jeg savner norsk brød, smør, egg og melk… og SUSHI! Og generelt den norske hygienen, og luften. Så jada, jeg gleder meg litt til å komme hjem!

Tenk at det er over allerede

Jeg kan ikke tro at jeg har vært i Karibien, og at den turen allerede er forbi. En livslang drøm gikk i oppfyllelse på denne turen. Og det var enda finere enn hva jeg hadde forventet. Et paradis!

Jeg er tilbake i Esteli, og derfor alt for langt fra havet nå. Reisefeberen begynner å snike seg innpå. Vi drar nemlig til Managua på torsdag, før vi drar hjem til Norge på fredag. Det vil si… jeg kommer hjem på lørdag da. Det tar tross alt et døgn å reise.

Skipsvrak

Vi klarer ikke sitte bare stille vett! Så i dag ble det først yogakurs på stranden, etterfulgt av snorkling rundt korallrev og skipsvrak. Naturligvis fikk jeg ikke bilder under vann, fordi jeg ikke har undervannskamera… men det var veldig moro å se altså! Og solen tok skikkelig. Selv med solfaktor 50 ble jeg litt rød. Solen er skikkelig sterk altså, spesielt når vi bader hele tiden.

En drøm som går i oppfyllelse

Er dette en drøm?

For jeg vet jeg har drømt om å dra til det karibiske hav hele livet.

Etter en sykt kort natt i Managua, og en enda kortere flytur, er vi nå på Corn Island! Vi landet til turkist hav, hvite strender og store, grønne palmer.

Akkurat nå har jeg spist en god frokost, og endelig fått i meg litt kaffe. Nå bærer det vel straks til stranden du kan se på bildet over her, og der skal jeg bli til solen takker for seg. Men vi snakkes senere! Hasta luego.

Back to where it all started

Currently in Managua, på samme hotell som dagen vi kom. Men i dag har vi et rom uten maur! #score

Vi skal bare være her i en natt… det vil si en halv natt. Vi drar 04.00 i natt til flyplassen, men ikke for å dra hjem. Vi skal nemlig til det karibiske hav! Corn Island is waiting! Og jeg gleder meg skikkelig.

Mira flor

Nok en dag… nok en utflukt! I dag gikk turen til Mira flor! Som er en gård, restaurant, kaffeplantasje og dyrehage. Haha. Her har vi spist veldig god mat, sett mye fint og kost med både katter og hunder. Vi kjørte kanskje tidenes mest humpete vei til, men etter en kos med en katt var det hele glemt.

Skriking i timen

Forrige fredag var det siste dag på engelskkurset. Derfor startet denne uken litt annerledes. Skoledagen i går bestod av å følge og å observere en lærer på skolen. Hvorvidt dette har en hensikt for meg som kommende lærer kan diskuteres, men jeg får i hvert fall sett store kulturforskjeller! Noe som kommer godt med ellers i livet! Noen forskjeller som kan nevnes er blant annet at elevene skriker hele timen, tar telefonen og snakker, og de kan ikke rekke opp hånden i det hele tatt. Haha. Men i gjengjeld er de faktisk flinke til å jobbe når de får en beskjed, og de er veldig behjelpelige når det kommer til vasking og bæring.

Så i dag har dagen gått til omtrent det samme. Skoledagen starter 07.00, også kommer neste grupper 12.00. Heldigvis er vi på første gruppe, så vi er faktisk ferdige nå! Det er ganske digg! Spesielt nå som jeg venter på mat og kaffe på en restaurant. Vi snakkes senere.

Sette pris på livet

Utsikten fra hodeputen i sengen her jeg ligger akkurat nå. Jeg føler meg så heldig. Heldig som har fått denne muligheten til å se en helt annen side av verden. Både på godt og vondt. Akkurat i helgene er det bare på godt, men jeg ser en del vondere ting i hverdagen her… som jeg skal tilbake til i morgen. Det er rart det der. Forrige uke var jeg på besøk på en skole for barn som virkelig ikke har det bra, økonomisk og fysisk, og i helgen legger jeg liksom det inntrykket fra meg og bader i bølgene og nyter synet av palmer. Jeg må sette mer pris på det livet jeg har blitt tildelt. Og det gjør jeg virkelig når jeg våkner til denne utsikten. Det får meg til å tenke litt.

La casita – lite hus

//pga nettet kom dette en dag for sent

I dag har vi gjort noe veldig ut av det vanlige. Som dere vet så er vi engelsklærere her i Esteli for en gruppe ungdommer. Vi begynner nå å nærme oss slutten på kurset, hvor vi faktisk har klart å lære dem en del. Derfor tenkte vi å virkelig få prøvd ut ferdighetene deres ved å dra på cafe med hele gjengen!

La casita er en søt, sjarmerende og annerledes cafe som ligger ved hovedveien til Esteli… men de har plantet, og stier og bruer som går inn i skogen. Det blir derfor en liten oase i byen!

Eieren av la casita er fra Scotland. Som vil si at han snakker engelsk. Dette passer jo perfekt for elevene våres. Derfor har de i dag bestilt mat på engelsk!