Mitt 2019

Hei, og velkommen tilbake. Jeg har jo ikke blogget siden krigen. Og ikke med noe særlig god grunn, jeg har bare rett og slett ikke hatt lyst… Og heller ikke hatt noe særlig å blogge om. Jeg vil gjerne ha noe content å komme med når jeg først skriver noen ord her inne. Jeg er liksom ikke stor nok til å bare kunne skrive fyll-innlegg (som i innlegg som fyller bloggen) og så forvente at det er bra nok. Nope. Nå har jeg for så vidt hørt gjennom podcasten til Annais og Erica Kvam (eller L0ve som jeg først skrev fordi hun alltid vil være den Ericaen), og der snakker de om nye bloggere og hvordan det er så mye hardere å skrive hverdagsinnlegg nå og få lesere, enn det det er for dem. Fordi de skriver slike innlegg som jeg liker å lese, og å skrive, men det er visst ikke mange av oss lenger. De startet tidlig, og slo gjennom tidlig, og derfor har de nå faste lesere som har vokst opp med dem. De som derimot startet nå må få seg nye lesere på en helt annen måte, fordi konkurransen er så stor… Og det kjenner jeg at jeg ikke orker å bry meg om. Derfor fortsetter jeg med disse hverdags-innleggene, så får de som vil lese om det. Det er tross alt hverdag mitt liv for det meste består av.

I dette innlegget derimot skal jeg egentlig ikke skrive om hverdagskost. Jeg vil nemlig skrive om ting jeg vil gjøre i 2019. Vi har jo faktisk snart gjennomført 1/4 av året allerede, så det er kanskje litt sent å komme med. Men for meg har året så vidt begynt, da jeg liksom gjør mest spennende midt på uansett. Så la oss bare starte;

Oppleve Norge: Johan og jeg ser jo på hus om dagen, og satser pengene våres på det. Derfor planlegger vi en sommer uten sydentur. Det koster ofte mye, og de pengene kan heller gå til noe som vi vil sette pris på i huset. Men vi har lenge ønsket å reise rundt i Norge og ligge i telt på forskjellige steder. Det er jo da en gyllen mulighet for det i år. Ja, det koster jo penger å feriere i Norge også… Men en uke i syden koster fort en del mer. Og med telt kan vi komme godt ut av det. Jeg har jo allerede vært en tur i Bodø, og i går bestilte jeg tur til Tromsø. Neste gang blir nok ikke så langt nord. Jeg planlegger å dra en tur til Trondheim etter hvert også. I tillegg vil jeg veldig gjerne ta turen til Averøya, som er et sted jeg var mye da jeg var liten. Ellers har det alltid vært en drøm å dra til Geiranger, så det vil jeg veldig gjerne få til i sommer.

https://www.visitnorway.no

Kjøpe bolig:I løpet av 2019 vil jeg kjøpe min første bolig. Johan og jeg har lett nå i 7-8 måneder, og begynner å bli ganske rastløse. Vi har vært interessert i en, kanskje to så langt. Men budene har gått for høyt for vår smak. Vi har derimot vært på omtrent 20 visninger, og er ganske rutta på det nå. Jeg gleder meg så mye til vi endelig får tak i huset vårt!

Male mer: Noe mange ikke vet om meg er at jeg maler litt. Det går veldig i perioder. Noen ganger produserer jeg tre malerier på en dag, noen ganger på en uke… Og så plutselig kan det gå en måned, et halvt år, før jeg rører malesakene igjen. Men jeg elsker det virkelig, og det gir meg en skikkelig ro. Uansett hvor klisje det høres ut. Jeg sitter svært lite rolig, og kjeder meg fort. Når jeg maler derimot kan jeg fort sitte i tre timer. Helt i ro, og pusle med kunstverket mitt. Derfor skjønner jeg selv at dette er noe jeg må fortsette med. Jeg vil male mer, større og bli enda flinkere. Mamma er min største fan, og har bestilt masse. Haha.

Prosjekt: Det er noe som kun mine nærmeste vet om, og som jeg ikke vil snakke om åpent helt ennå. Men det er altså et prosjekt jeg har gående litt smått ved siden av jobben min. Jeg har faktisk drevet med det i mange år, men kommer liksom aldri i mål eller godt nok i gang. 2019 skal være mitt år på dette planet, og jeg vil faktisk få noe ordentlig gjort.

Delta i en dansekonkurranse: Som jeg har skrevet tidligere så har jeg smått begynt å danse igjen. Det skulle vel egentlig bare være for treningens skyld, og så klart for gleden! Det har gitt meg så utrolig mye dette halve året, og jeg er så takknemlig for at jeg pushet meg selv til dette. Jeg begynner å føle mer og mer på suget etter å konkurrere litt igjen, selv om jeg er litt for gammel nå egentlig. Jeg vil gjerne delta på en konkurranse i hvert fall. Problemet er at det er så langt å dra fra Sandefjord… Men det er vel bare en dårlig unnskyldning.

Ellers vil jeg bli flinkere til å leve litt i hverdagen også, fortsette å trene, være masse med venner, spise god mat, være på bra fester, feire bursdag, feire 17. mai, ha en syk sommer, være på konserter, og rett og slett leve livet slik jeg kan best.

Tok Bodø med storm

“Å vi fikk ikke til julebord i år dere!” “Bare kom til Bodø, vi kan ta det her”… “Okei, vi kommer vi!”.

Og slik startet det altså. Vi fire jentene, Nora, Eline, Siri og meg, har blitt kjent på litt forskjellige steder i livet. Men vi alle endte opp på samme videregående. I andre klasse drev vi en ungdomsbedrift sammen, noe som ble en suksess. Siden da har vi hatt julebord hvert år! Nå som vi alle bor i forskjellige byer, og alle jobber litt forskjellig, så ble det vanskelig med julebord i julen. Det var jo veldig trist. Heldigvis var samtalen i starten her i januar, noe som førte til en tur til Bodø nå i helgen. Nora bor nemlig der! Litt sent julebord, eventuelt VELDIG tidlig… Det spørs hvordan du ser det. Men veldig koselig uansett.

Det var meldt skikkelig dårlig vær. Det er jo veldig trist. Vi kom jo for å besøke Nora og å ha en jentehelg, men jeg hadde håpet på å se litt nordlig natur og nordlys da… Tåken lettet noen få ganger, og da kunne vi skimte noen fjell i det fjerne. Vi koste oss så klart uansett veldig mye!

 

Helt prima

Denne helgen har jeg som sagt vært på hytta en tur. Johan og jeg tok med to fjolls til fjells, også kjent som Siri og Henrik. Vi har jo ikke vært så mye på hytta ennå, fordi den er jo fremdeles ganske ny… Så vi har ikke rukket rett og slett, også har vi kanskje vært litt for late. Derfor har vi heller ikke rukket å ha med så mange venner dit, men det skal vi fortsette med for å si det sånn. Fordi det var så hyggelig.

På lørdag bar det ut i bakken rett etter frokost, og der ble vi så å si hele formiddagen. Ja, det ble i hvert fall tre gode timer. Og det holdt, haha. Leggene og knærne var døden nær på slutten…. Og leggene er for så vidt fortsatt helt ødelagte. Vi var så utrolig heldige med været denne dagen. Påskestemning i februar er aldri feil!  Plussgrader og strålende sol, kunne ikke bedt om mer faktisk. Dette var første gang vi stod på Vegglifjell. Eller i voksen alder i hvert fall. Jeg har stått her en gang da jeg var en del yngre, men kunne ikke huske særlig mye fra det hehe. Jeg har jo heller ikke likt slalåm noe særlig, trodde jeg… Så jeg har ikke stått mye generelt i voksen alder. Nå derimot er jeg faktisk skikkelig glad i det! Bakken var i hvert fall helt fin for en dagstur, og perfekt for meg som ikke er sånn skikkelig tøff.

Siden jeg ikke har stått alpint siden jeg var rundt 12 år, så har jeg naturligvis ikke eid utstyr heller. Og jeg gadd i hvert fall ikke kjøpe det bare fordi hytta lå nærme en bakke… Å NEI! Men etter å ha lånt utstyr i fjor for en liten prøvetur som jeg nærmest følte meg tvunget med på, så skjønte jeg at det faktisk var veldig gøy. Og siden det er utrolig dyrt og uøkonomisk å leie utstyr så ville jeg kjøpe meg mitt eget, så det ble enklere å stå når jeg var på hytta også. Men nytt utstyr trengte jeg virkelig ikke. Jeg står ikke så mye, og er ikke så flink. Derfor kjøpte jeg ski og sko på finn.no i fjor! Det er noe av det smarteste jeg har gjort. Det kostet meg like mye som å leie en gang, og dette kommer jeg til å ha i mange år. Ganske bra er det også faktisk, og lyseblått. Veldig fint.

Det skal vel ikke legges skjul på at det ble utrolig fine bilder i dette lyset i går, derfor ble det ganske mange bilder. Men en slik dag må dokumenteres!

Det som er utrolig deilig nå, er at selv om hytteturen er over og jeg sitter hjemme i Sandefjord igjen, så er ikke helgen over ennå. Fordi jeg har jo vinterfe…avspasering fra jobben, og det skal nytes for fullt! Det skal bli så deilig å sove lenge  i morgen, kanskje helt til 08.00! Haha, tenk det.

Tvangskos i nytt hjem?

Hei! Håper du har hatt en fin start på den nye uken. Uke 5, allerede. Jeg teller ned ukene til uke 7, for det er siste uke før vinterf….avspasering, som vi lærere er så heldige å ha. Men denne uken blir en bra uke, jeg kan føle det på meg. Nå er mandagen over allerede, på jobbfronten i hvert fall. I morgen skal jeg tilbake på dansing, og til helgen har jeg faktisk planer. Og ikke hvilke som helst planer, for jeg skal nemlig feire bursdagen til Stina! Et av de største høydepunktene i vinterhalvåret. Jeg gleder meg så mye! Jeg pleier jo å være med litt på forberedelsene til festene hennes også, og det elsker jeg. Gleder meg masse til å pynte opp, og ikke minst til å feire hennes 26 år. Gamle dama. Haha. 

Og ikke nok med dette, dere! Etter jobb i dag dro vi nemlig rett på visning. En svært lovende visning faktisk. Boligen hadde vel egentlig så å si alt vi ville ha, og litt til… Dessverre ligger den litt usentralt. Det er veldig synd at det er det som avgjør det hele. Men beliggenheten er jo viktigst, og det får vi høre hele tiden. Altså beliggenheten i seg selv var egentlig ganske bra, med bra solforhold, familievennlig (eller katte-vennlig i vårt tilfelle), koselig, og derfor er det så kjipt å føle at det fortsatt er litt langt unna byen, og havet, og sånt vi setter pris på å kanskje komme litt nærmere. Men da var i hvert fall første visning i 2019 unnagjort, så håper jeg vi faller pladask for en bolig snart! Jeg vil så gjerne flytte snart, og gleder meg så mye til å gi tvangskos til Leo-pus i et nytt hjem snart. Neida, han elsker kos. Men ut i fra bildene å dømme så er han en smule skeptisk, heldigvis er det nok mer på grunn av at jeg absolutt skulle ta bilder samtidig. Han vil ha min fulle oppmerksomhet. 

Aldri for gammel tydeligvis

Men så sitter jeg her da… 23 år gammel, og savner dansinga så sykt mye. Det er vanlig å pensjonere seg som freestyle-danser når man er rundt 18-20, rett og slett fordi det tar mye tid, og det er veldig hardt for kroppen. Dessuten bør man være litt lett på foten for å få det til, haha. 

Den hvite drakten var den siste jeg hadde. Designet selv og sydd av Pink Fish. Savner den skikkelig. Bildene til høyre er fra 2012, 2009 (!!), og 2013. Dette er jo bare noen av draktene jeg hadde.

4,5 år har det gått siden jeg sluttet på noe av det som ga meg mest glede i livet! Nå har det virkelige voksenlivet begynt med jobb, samboer og alt det som følger med. Jeg trodde at fritid var noe jeg skulle få mindre av. Men tverdt i mot. Jeg har mye fritid på kveldene, og har savnet å gjøre noe for meg selv. Jeg har savnet å ha en dag i uken jeg virkelig gleder meg til. I tillegg er jeg så lei av å trene styrke på EVO. Det er jo ikke det jeg liker. Jeg begynte å leke litt med tanken på å starte med noe dans igjen. Egentlig ikke freestyle, men kanskje noe som egnet seg bedre for en “avdanket” og “gammel” freestyledanser som meg. Ragne, som eier Ragnes danseskole her i Sandefjord, mente noe helt annet. Hun ba meg derfor komme innom for å prøve en time med freestyle slow igjen, og se om jeg likte det. Vel long story short; jeg elsket det! Det var så gøy, så slitsomt og så hardt. Men herlighet som jeg elsket å være litt tilbake. 

Så hver tirsdag frem til sommeren skal jeg nå danse freestyle slow igjen, og det blir så gøy. Jeg har nå vært på to treninger, og gleder meg allerede til neste. Det blir naturligvis på et veldig hobby-nivå, og jeg har ikke tenkt til å konkurrere. De mener så klart der at jeg ikke er for gammel, fordi 23 år er jo egentlig ingen ting. Men i forhold til nivå og alder på de som faktisk holder på fortsatt, så føler jeg meg for gammel. Det ville rett og slett føltes litt rart. Trening holder i massevis for nå, og en dag i uken er et veldig fint nivå å være på. Jeg trener jo andre ting de andre dagene. 

I’m back bitches dancers!

 

Hjemme

Jeg liker vel egentlig det som er inn akkurat nå, noe alle gjør egentlig. Vi er jo litt sauer vi mennesker, som følger det flokken gjør liksom. Veloursofa, rette linjer, deco blue på veggene, og store runde speil. Men jeg liker også det koselige, runde, mørkere farger og en lunere følelse. Jeg håper jeg får til en blanding av disse to. Jeg kommer nok aldri til å male et helt rom i sort, men jeg liker heller ikke helt hvite vegger over alt. Noe jeg virkelig elsker i et hjem er trapp. Jeg vil ha en hvit trapp som går i to vinkler. Mange spør hvorfor, og det kan jeg nesten ikke svare på. Men det er vel noe ekstra med trapp, og boligen ser med en gang litt mer eksklusiv ut. Det er jo nesten som et ekstra møbel, som pynter veldig opp. Når det kommer til kjøkken vil jeg IKKE ha det topp moderne med høyglans fronter og døren uten håndtak. Et romantisk kjøkken som på det første bildet er perfekt i mine øyne, selv om det er kjedelig å vaske mellom linjene. Katten er også viktig, ikke interiørmessig, men i hjemmet. 

Vi har lett etter vårt nye hjem nå i snart et halvt år. jeg hadde ingen aning om at det kunne være så vanskelig, og ta sånn tid. Jeg hadde jo helt på ekte troen om å  få flyttet inn i ny bolig til jul, haha. Jul i 2018 altså. Nå tenker jeg vel heller at det kanskje blir før jul 2019. Neida. Jeg håper vel egentlig på å være inne i ny bolig til sommeren, og gjerne til påsken allerede… Men der begynner tiden å renne litt ut også. Fordi det ligger jo ikke noe ute. Drømme kan jeg alltids, men jeg begynner å bli utålmodig. Eller vi da. 

Strolling in SOHO

 

Jeg har virkelig ikke hatt tid til å skrive noe her mens jeg har vært i NYC. Og jeg har vel egentlig ikke hatt lyst heller, fordi jeg vil nyte hvert sekund! Å nyte hvert sekund har jeg også fått til. Jeg kunne ikke rukket så mye mer, og drar derfor hjem i dag med en god følelse. Det blir trist, fordi dette har vært en utrolig kul reise. Men igjen da så savner jeg litt mindre mas utenfor soverommet, og en del sunnere mat på bordet. I tillegg venter nye eventyr hjemme i Norge! First up er Stavernfestivalen, noe som blir helt sykt. Men før det; maaange timer med reise hjem. Flere bilder fra New York kommer etter hvert.

Party in the USA

Originalinnlegget ble skrevet, ja naturligvis 5/7, altså dagen etter dagen, og det lød slik som dette: “Heiii! Jeg skriver fra USA, og jeg har det supert… og litt stressende. Derav veldig sent innlegg. Jeg kom jo frem 3. Juli, men har rett og slett hatt et så fullstappet program at å skrive noen ord her har det ikke blitt tid til. I går var det party in the USA, med barbecue, fotballkamp, skumfinger (Seff), og så klart fyrverkeri! Det var ikke i nærheten av vår egen nasjonaldag, men gøy var det uansett. I dag (5. Juli) har det blitt litt shopping og en tur innom Walmart haha. Og nå er vi på vei til middag før countrydancing! Som jeg sa; fullstappet program!”

Et halvt år siden i dag ja. Jeg savner flere ting ved denne dagen. Akkurat når jeg ser på dette bildet vil jeg gråte over at jeg klippet av det håret der, men heldigvis vokser det snart ut igjen. Like vel er det jo et savn. Varmen er også noe jeg savner, til tross for at det nesten var uutholdelig da vi var der. 40 grader i høy luftfuktighet er virkelig ikke å anbefale, men jeg hadde valgt det fremfor det isete landskapet vi befinner oss i nå. Ferie er jo heller ikke helt feil, noe jeg hadde her. Tidenes sommerferie for å være helt ærlig, og USA-turen hadde mye å si for den biten. Ellers er det jo sol, brunfarge og å være på reise. Jeg gleder meg til å se hva 2018 bringer av eventyr!

For dere som ikke har lest bloggen min før har jo sikkert ikke sett, hørt eller lest noe om denne turen. Jeg har nemlig vært på tur til USA med familien til Johan. Vi var der i 10 dager, og rakk utrolig mye på denne tiden. Vi startet reisen i Dallas Texas, hvor fetteren til Johan bor, før vi dro videre til Washington DC, og deretter avsluttet turen i selveste New York City! Det hele var nesten litt surrealistisk, men herlighet så gøy. Jeg shoppet skuffende lite, men opplevde utrolig mye, spiste digg mat og svettet meg gjennom kjente gater jeg bare har sett på film før. Jeg håper å kunne dra tilbake hit og oppleve enda mer, med kanskje litt bedre tid, en annen gang. 

Årets tristeste dag

(Innlegget ble skrevet 30/11 på bloggen min hos nouw.)

For tre uker siden ble vi ringt av naboen. Ask hadde blitt påkjørt. Jeg har aldri følt en sånn sorg før, og det for en katt. Jeg har hatt katter i mange år, og mistet flere, men det var noe helt spesielt med Ask! Han var min første helt egne lille pus. Dagene etter var rare, og tomme. Den lille leiligheten føltes plutselig kjempestor. Og vi var enige i at det manglet noe her. Noe med fire poter. Så vi bestemte oss fort for å få en katt igjen. Og gjerne redde en fra dyrebeskyttelsen, så vi kunne føle at noe godt kom ut av tapet. Og det var riktig valg, selv om savnet etter Ask er stort fortsatt.

Lille Leo kom til oss en uke og en dag etter årets tristeste dag. Og han var livredd. Stakar. Vi hentet han i Porsgrunn hos Redd Dyra, og lurte en stund på om han var helt ødelagt. Han kom ikke ut av buret sitt, var ikke renslig, livredd for alt, og var absolutt ikke sosial. Noe vi var veldig vandt til at en katt var. Men nå, etter to uker her hjemme hos oss, legger han seg på fanget, koser, leker og snakker. Han har blitt en superpus, og jeg er så stolt over hva vi har fått til. Han er så kosete, søt, pen, og har tidenes mykeste pels og søteste rosa poter. Og herlighet så koselig det er med katt! Dette er kun etter to uker, gleder meg til å se hvordan han er om to uker til!

Nå når jeg poster dette her på blogg.no så har vi snart hatt han i to måneder. Han er litt redd for andre mennesker ennå. Men han er så trygg på oss, og elsker å sove i armene våres. Han er vår lille baby, med masse personlighet og kjærlighet. Jeg elsker han!

 

Barcelona

Som de fleste garantert har fått med seg, håper jeg i det minste, så har det vært nok et terrorangrep for noen dager siden. Det i seg selv er helt forferdelig! Det har dessverre skjedd flere steder den siste tiden, de siste årene, men det er først denne gangen at jeg virkelig følte det på meg. Jeg var jo i Barcelona for noen uker siden. Og jeg har vært i denne byen før, mange ganger. Derfor føler jeg det helt annerledes nå enn da det var i for eksempel Manchester, selv om det naturligvis er like fælt. Men denne gangen var det altså i Barcelona, en by jeg har tilbrakt tid i gjennom mange år. Jeg føler nesten er nærhet til denne vakre byen. Og derfor føles dette så nært, så sårt og uvirkelig.

Rett før vi dro til Barcelona i juni sa jeg til Johan at jeg var litt redd. “Hva om det er noen som kjører inn i en folkemengde her og?” Jeg nevnte til og med at La Rambla hadde vært det perfekte stedet for terrorister, fordi det alltid er så fullt. Venninner, mamma og Johan sa at jeg ikke skulle være nervøs. Fordi selv om Barcelona er en storby måtte det ikke skje der! Det var visst veldig lite sannsynlig. Da vi gikk i gatene sa jeg til Johan “Hvis en varebil kommer kjørende bak oss nå, tror du vi rekker å løpe til siden? Og hvorfor løper man ikke bare til siden når man ser den?”, vi diskuterte hvordan dette hadde blitt og hvor vanskelig det ville vært å gjøre det når man har panikk. Alt dette tenkte jeg så mye på både før, under og etter reisen vår til denne byen. Og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg tok feil av tiden. Selv om jeg gjerne… selv om alle gjerne skulle vært foruten. Jeg ble oppriktig lei meg, på en helt annen måte enn ved tidligere terrorangrep, på grunn av dette. Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, men jeg måtte bare skrive ned noen tanker og ord. Jeg sender varme tanker og følelser ned til Barcelona og til alle som er berørt av dette. Ta vare på hverandre!