Mitt 2019

Hei, og velkommen tilbake. Jeg har jo ikke blogget siden krigen. Og ikke med noe særlig god grunn, jeg har bare rett og slett ikke hatt lyst… Og heller ikke hatt noe særlig å blogge om. Jeg vil gjerne ha noe content å komme med når jeg først skriver noen ord her inne. Jeg er liksom ikke stor nok til å bare kunne skrive fyll-innlegg (som i innlegg som fyller bloggen) og så forvente at det er bra nok. Nope. Nå har jeg for så vidt hørt gjennom podcasten til Annais og Erica Kvam (eller L0ve som jeg først skrev fordi hun alltid vil være den Ericaen), og der snakker de om nye bloggere og hvordan det er så mye hardere å skrive hverdagsinnlegg nå og få lesere, enn det det er for dem. Fordi de skriver slike innlegg som jeg liker å lese, og å skrive, men det er visst ikke mange av oss lenger. De startet tidlig, og slo gjennom tidlig, og derfor har de nå faste lesere som har vokst opp med dem. De som derimot startet nå må få seg nye lesere på en helt annen måte, fordi konkurransen er så stor… Og det kjenner jeg at jeg ikke orker å bry meg om. Derfor fortsetter jeg med disse hverdags-innleggene, så får de som vil lese om det. Det er tross alt hverdag mitt liv for det meste består av.

I dette innlegget derimot skal jeg egentlig ikke skrive om hverdagskost. Jeg vil nemlig skrive om ting jeg vil gjøre i 2019. Vi har jo faktisk snart gjennomført 1/4 av året allerede, så det er kanskje litt sent å komme med. Men for meg har året så vidt begynt, da jeg liksom gjør mest spennende midt på uansett. Så la oss bare starte;

Oppleve Norge: Johan og jeg ser jo på hus om dagen, og satser pengene våres på det. Derfor planlegger vi en sommer uten sydentur. Det koster ofte mye, og de pengene kan heller gå til noe som vi vil sette pris på i huset. Men vi har lenge ønsket å reise rundt i Norge og ligge i telt på forskjellige steder. Det er jo da en gyllen mulighet for det i år. Ja, det koster jo penger å feriere i Norge også… Men en uke i syden koster fort en del mer. Og med telt kan vi komme godt ut av det. Jeg har jo allerede vært en tur i Bodø, og i går bestilte jeg tur til Tromsø. Neste gang blir nok ikke så langt nord. Jeg planlegger å dra en tur til Trondheim etter hvert også. I tillegg vil jeg veldig gjerne ta turen til Averøya, som er et sted jeg var mye da jeg var liten. Ellers har det alltid vært en drøm å dra til Geiranger, så det vil jeg veldig gjerne få til i sommer.

https://www.visitnorway.no

Kjøpe bolig:I løpet av 2019 vil jeg kjøpe min første bolig. Johan og jeg har lett nå i 7-8 måneder, og begynner å bli ganske rastløse. Vi har vært interessert i en, kanskje to så langt. Men budene har gått for høyt for vår smak. Vi har derimot vært på omtrent 20 visninger, og er ganske rutta på det nå. Jeg gleder meg så mye til vi endelig får tak i huset vårt!

Male mer: Noe mange ikke vet om meg er at jeg maler litt. Det går veldig i perioder. Noen ganger produserer jeg tre malerier på en dag, noen ganger på en uke… Og så plutselig kan det gå en måned, et halvt år, før jeg rører malesakene igjen. Men jeg elsker det virkelig, og det gir meg en skikkelig ro. Uansett hvor klisje det høres ut. Jeg sitter svært lite rolig, og kjeder meg fort. Når jeg maler derimot kan jeg fort sitte i tre timer. Helt i ro, og pusle med kunstverket mitt. Derfor skjønner jeg selv at dette er noe jeg må fortsette med. Jeg vil male mer, større og bli enda flinkere. Mamma er min største fan, og har bestilt masse. Haha.

Prosjekt: Det er noe som kun mine nærmeste vet om, og som jeg ikke vil snakke om åpent helt ennå. Men det er altså et prosjekt jeg har gående litt smått ved siden av jobben min. Jeg har faktisk drevet med det i mange år, men kommer liksom aldri i mål eller godt nok i gang. 2019 skal være mitt år på dette planet, og jeg vil faktisk få noe ordentlig gjort.

Delta i en dansekonkurranse: Som jeg har skrevet tidligere så har jeg smått begynt å danse igjen. Det skulle vel egentlig bare være for treningens skyld, og så klart for gleden! Det har gitt meg så utrolig mye dette halve året, og jeg er så takknemlig for at jeg pushet meg selv til dette. Jeg begynner å føle mer og mer på suget etter å konkurrere litt igjen, selv om jeg er litt for gammel nå egentlig. Jeg vil gjerne delta på en konkurranse i hvert fall. Problemet er at det er så langt å dra fra Sandefjord… Men det er vel bare en dårlig unnskyldning.

Ellers vil jeg bli flinkere til å leve litt i hverdagen også, fortsette å trene, være masse med venner, spise god mat, være på bra fester, feire bursdag, feire 17. mai, ha en syk sommer, være på konserter, og rett og slett leve livet slik jeg kan best.

Tok Bodø med storm

“Å vi fikk ikke til julebord i år dere!” “Bare kom til Bodø, vi kan ta det her”… “Okei, vi kommer vi!”.

Og slik startet det altså. Vi fire jentene, Nora, Eline, Siri og meg, har blitt kjent på litt forskjellige steder i livet. Men vi alle endte opp på samme videregående. I andre klasse drev vi en ungdomsbedrift sammen, noe som ble en suksess. Siden da har vi hatt julebord hvert år! Nå som vi alle bor i forskjellige byer, og alle jobber litt forskjellig, så ble det vanskelig med julebord i julen. Det var jo veldig trist. Heldigvis var samtalen i starten her i januar, noe som førte til en tur til Bodø nå i helgen. Nora bor nemlig der! Litt sent julebord, eventuelt VELDIG tidlig… Det spørs hvordan du ser det. Men veldig koselig uansett.

Det var meldt skikkelig dårlig vær. Det er jo veldig trist. Vi kom jo for å besøke Nora og å ha en jentehelg, men jeg hadde håpet på å se litt nordlig natur og nordlys da… Tåken lettet noen få ganger, og da kunne vi skimte noen fjell i det fjerne. Vi koste oss så klart uansett veldig mye!

 

Helt prima

Denne helgen har jeg som sagt vært på hytta en tur. Johan og jeg tok med to fjolls til fjells, også kjent som Siri og Henrik. Vi har jo ikke vært så mye på hytta ennå, fordi den er jo fremdeles ganske ny… Så vi har ikke rukket rett og slett, også har vi kanskje vært litt for late. Derfor har vi heller ikke rukket å ha med så mange venner dit, men det skal vi fortsette med for å si det sånn. Fordi det var så hyggelig.

På lørdag bar det ut i bakken rett etter frokost, og der ble vi så å si hele formiddagen. Ja, det ble i hvert fall tre gode timer. Og det holdt, haha. Leggene og knærne var døden nær på slutten…. Og leggene er for så vidt fortsatt helt ødelagte. Vi var så utrolig heldige med været denne dagen. Påskestemning i februar er aldri feil!  Plussgrader og strålende sol, kunne ikke bedt om mer faktisk. Dette var første gang vi stod på Vegglifjell. Eller i voksen alder i hvert fall. Jeg har stått her en gang da jeg var en del yngre, men kunne ikke huske særlig mye fra det hehe. Jeg har jo heller ikke likt slalåm noe særlig, trodde jeg… Så jeg har ikke stått mye generelt i voksen alder. Nå derimot er jeg faktisk skikkelig glad i det! Bakken var i hvert fall helt fin for en dagstur, og perfekt for meg som ikke er sånn skikkelig tøff.

Siden jeg ikke har stått alpint siden jeg var rundt 12 år, så har jeg naturligvis ikke eid utstyr heller. Og jeg gadd i hvert fall ikke kjøpe det bare fordi hytta lå nærme en bakke… Å NEI! Men etter å ha lånt utstyr i fjor for en liten prøvetur som jeg nærmest følte meg tvunget med på, så skjønte jeg at det faktisk var veldig gøy. Og siden det er utrolig dyrt og uøkonomisk å leie utstyr så ville jeg kjøpe meg mitt eget, så det ble enklere å stå når jeg var på hytta også. Men nytt utstyr trengte jeg virkelig ikke. Jeg står ikke så mye, og er ikke så flink. Derfor kjøpte jeg ski og sko på finn.no i fjor! Det er noe av det smarteste jeg har gjort. Det kostet meg like mye som å leie en gang, og dette kommer jeg til å ha i mange år. Ganske bra er det også faktisk, og lyseblått. Veldig fint.

Det skal vel ikke legges skjul på at det ble utrolig fine bilder i dette lyset i går, derfor ble det ganske mange bilder. Men en slik dag må dokumenteres!

Det som er utrolig deilig nå, er at selv om hytteturen er over og jeg sitter hjemme i Sandefjord igjen, så er ikke helgen over ennå. Fordi jeg har jo vinterfe…avspasering fra jobben, og det skal nytes for fullt! Det skal bli så deilig å sove lenge  i morgen, kanskje helt til 08.00! Haha, tenk det.

Rask

Jeg har kjøpt meg nye sportsbriller, sjekk så kul jeg er. Nei men de er faktisk sykt kule, og så digge å ha på. Gleder meg til å bruke de til sykling, løping, på ski, og til og med til hverdags. Akkurat nå er jeg på hytta, og satser på å få bruk for de ganske kjapt. Skal prøve å oppdatere litt med fine bilder fra fjellet, fordi det er så fint vær her nå! Det blir straks slalåm, og det gleder jeg meg til.

Video: Slik lager du ballongbue

Stina og jeg pynter alltid skikkelig opp før en fest, og det er så gøy! På lørdag feiret vi bursdagen hennes, og da var det tid for pynting igjen. Og ikke minst; ballongbue. Det pynter så sykt bra opp, og det er faktisk ikke så vanskelig å lage. Litt tidkrevende, men ikke vanskelig. Stina hadde fått så mange spørsmål om hvordan hun lagde buen før, og tenkte derfor at det ville være kult med en video. Og siden jeg også er med i den, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne dele den på bloggen min selv. Litt gratis content til denne lille hjemmesiden min da vet dere.

 

For to år siden i dag

3. Februar 2017 dro jeg og mange andre lærerstudenter ned til Nicaragua, et land i Mellom-Amerika, for å være i praksis i en by oppi fjellene. Vi ankom etter ca et døgn på reise, og 4. Februar våknet jeg her. Vi måtte overnatte i hovedstaden fordi det er for farlig å reise på natten opp til Esteli, hvor vi skulle være i praksis. Så vi våknet her, før vi igjen skulle på reisefot i 3 timer gjennom landet. Denne reisen var så slitsom, fordi her hadde de ikke busser vi er vandt til her i Norge, naturligvis. De gamle skolebussene hoppet opp og ned, og gjorde oss øre. Men det var verdt det. 

Jeg kommer nok alltid til å ha et spesielt forhold til februar nettopp på grunn av Nicaragua. Det var den mest innholdsrike, spennende og på mange måter den beste måneden i mitt liv. Det ga meg så mye erfaring, og lærdom som jeg ikke visste at jeg trengte. Dessverre var det ikke mulighet for fjorårets studenter å dra på grunn av skumle tilstander i landet på denne tiden i fjor, men jeg håper for deres skyld at det blir noe av i år! 

 

Gratulerer!

De som har fulgt litt med på bloggerne har sikkert fått med seg at Stina pynter skikkelig opp til festene sine. I fjor var det både bursdag og en sommerfest, og her om dagen kunne man se oss to pynte til halloweenfesten. Jeg elsker å pynte opp til fester, og setter skikkelig stor pris på at Stina vil ha hjelpen min. Det er jo så gøy. I går var ikke noe unntak. Jeg møtte opp hos Stina på formiddagen før feiringa, og pyntet i flere timer. Dessverre datt sykt mange av ballongene ned før vi ankom festen senere, haha. Men kult ble det uansett. Bilder fra pyntinga kan dere se på Stina sin blogg.

Vi lagde jo så klart fotovegg! Vi har tenkt på det så mye de siste festene, og lurt på hvordan vi skulle gjøre det. Resultatet ble jo kjempebra, så dette er noe jeg skal fortsette med i hvert fall. Over ser dere et lite utdrag av de mange bildene som ble tatt der. Stina, Benedicte og jeg var kanskje de ivrigste, haha. 

Tvangskos i nytt hjem?

Hei! Håper du har hatt en fin start på den nye uken. Uke 5, allerede. Jeg teller ned ukene til uke 7, for det er siste uke før vinterf….avspasering, som vi lærere er så heldige å ha. Men denne uken blir en bra uke, jeg kan føle det på meg. Nå er mandagen over allerede, på jobbfronten i hvert fall. I morgen skal jeg tilbake på dansing, og til helgen har jeg faktisk planer. Og ikke hvilke som helst planer, for jeg skal nemlig feire bursdagen til Stina! Et av de største høydepunktene i vinterhalvåret. Jeg gleder meg så mye! Jeg pleier jo å være med litt på forberedelsene til festene hennes også, og det elsker jeg. Gleder meg masse til å pynte opp, og ikke minst til å feire hennes 26 år. Gamle dama. Haha. 

Og ikke nok med dette, dere! Etter jobb i dag dro vi nemlig rett på visning. En svært lovende visning faktisk. Boligen hadde vel egentlig så å si alt vi ville ha, og litt til… Dessverre ligger den litt usentralt. Det er veldig synd at det er det som avgjør det hele. Men beliggenheten er jo viktigst, og det får vi høre hele tiden. Altså beliggenheten i seg selv var egentlig ganske bra, med bra solforhold, familievennlig (eller katte-vennlig i vårt tilfelle), koselig, og derfor er det så kjipt å føle at det fortsatt er litt langt unna byen, og havet, og sånt vi setter pris på å kanskje komme litt nærmere. Men da var i hvert fall første visning i 2019 unnagjort, så håper jeg vi faller pladask for en bolig snart! Jeg vil så gjerne flytte snart, og gleder meg så mye til å gi tvangskos til Leo-pus i et nytt hjem snart. Neida, han elsker kos. Men ut i fra bildene å dømme så er han en smule skeptisk, heldigvis er det nok mer på grunn av at jeg absolutt skulle ta bilder samtidig. Han vil ha min fulle oppmerksomhet. 

Du så det på TV

Hei dere! Rekordmange lesere i går og på onsdag da, mye grunn bloggerne vil jeg absolutt tro. Hyggelig like vel. Man er jo selv sin største kritiker, så jeg analyserte så klart alt. Da kom jeg frem til et par ting jeg bare må kommentere. Litt som et “om meg” innlegg, kan man vel si. Selv om sikkert ikke så mange andre har tenkt over akkurat det jeg tenker over. De fleste andre kommer med veldig positive tilbakemeldinger, og det er sykt hyggelig! 

Stemmen min blir så høy og litt irriterende når jeg er gira, og skal snakke høyt. Haha. Detter er ikke nytt, og det er bare sånn jeg er. Men jeg la sykt godt merke til det da jeg var med på brudekjole-prøving. Men men, sånn er det. 

Attituden min var on point. Jeg må bare si at jeg synes jeg kom sykt godt frem, haha. Johan, kjæresten min, sa faktisk til meg “jaja, du er i hvert fall ikke en kjedelig person”. Hahah, og der er jeg helt enig! “I SAY YES TO THE DRESS!!” som om jeg var selve stjernen av showet. Dette er altså positivt ment mot meg selv. Synes jeg skinte som en sol, og elsket hvert sekund. 

Armene mine ser ikke sånn ut?! Tenkte jeg da jeg så meg selv i kjolen. Heldigvis for meg var det bare at 1: Det var ikke et flatterende lys der. 2: Kjolen var i helt feil farge når jeg er så bleik som jeg er nå. Heldigvis er bryllupet på sommeren, for da blir den dødsfin 3: Vinkelen var helt feil! Det var jo filmet i froskeperspektiv nærmest. 4: Kjolen er tre størrelser for stor, så det hjelper jo ikke akkurat. Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi jeg egentlig generelt er ganske fornøyd med meg selv, og liker derfor IKKE følelsen av at noe ikke ser ut som det jeg virkelig gjør. 

Yes jeg gråt på TV, naturligvis. En av mine beste venner skal jo gifte seg. Er det rart liksom? Og jeg gråt så klart da jeg fikk kjolen? Jeg hadde aldri forventet det. Også er jeg jo så lettrørt. Det var en sykt hyggelig gest, som jeg setter så stor pris på! Jeg har fått flere kommentarer på at det var så rørende å se på, det setter jeg så stor pris på. 

Ellers er jeg fornøyd. Det er jo litt gøy å se seg selv på TV, og det er veldig gøy å få gjøre sånne ting. Jeg drømte jo en gang om å leve av å lage film og tv, så det å få leve de drømmen litt ut gjennom Stina er veldig moro. Vi har planer om å lage litt youtubevideoer sammen i år og, så det blir gøy. 

Siden det var så spennende å skrive om meg på Jodel i fjor, så håper jeg det blir gjort igjen. I fjor fikk jeg høre at jeg lignet på den daværende kjæresten til Anne Brith; “Pizzaboy”. Og det er jo veldig gøy! Jeg bryr meg svært lite om det de jeg ikke kjenner skriver. Venninne mine var så klart støttende og sa at jeg ikke gjorde det. Men sannheten er at jeg ligner ganske mye. Ja, vi kunne faktisk vært søsken! Haha. Lurer veldig på hva som kommer i år. Hvis dere trenger noen tips har jeg noen forslag her;

“Synd rosa er favorittfargen til Rebecca når hun ikke kler det:((((” 
“Pls ikke la Rebecca bli kjent, hun har for slitsom stemme for å være på TV”. 
“Rebecca som ny Pizzaboy”
“Trodde vi hadde hatt nok gråting på bloggerne nå…. Så kom Rebecca”

Eller noe i den duren. Takk for meg, og god helg!

Aldri for gammel tydeligvis

Men så sitter jeg her da… 23 år gammel, og savner dansinga så sykt mye. Det er vanlig å pensjonere seg som freestyle-danser når man er rundt 18-20, rett og slett fordi det tar mye tid, og det er veldig hardt for kroppen. Dessuten bør man være litt lett på foten for å få det til, haha. 

Den hvite drakten var den siste jeg hadde. Designet selv og sydd av Pink Fish. Savner den skikkelig. Bildene til høyre er fra 2012, 2009 (!!), og 2013. Dette er jo bare noen av draktene jeg hadde.

4,5 år har det gått siden jeg sluttet på noe av det som ga meg mest glede i livet! Nå har det virkelige voksenlivet begynt med jobb, samboer og alt det som følger med. Jeg trodde at fritid var noe jeg skulle få mindre av. Men tverdt i mot. Jeg har mye fritid på kveldene, og har savnet å gjøre noe for meg selv. Jeg har savnet å ha en dag i uken jeg virkelig gleder meg til. I tillegg er jeg så lei av å trene styrke på EVO. Det er jo ikke det jeg liker. Jeg begynte å leke litt med tanken på å starte med noe dans igjen. Egentlig ikke freestyle, men kanskje noe som egnet seg bedre for en “avdanket” og “gammel” freestyledanser som meg. Ragne, som eier Ragnes danseskole her i Sandefjord, mente noe helt annet. Hun ba meg derfor komme innom for å prøve en time med freestyle slow igjen, og se om jeg likte det. Vel long story short; jeg elsket det! Det var så gøy, så slitsomt og så hardt. Men herlighet som jeg elsket å være litt tilbake. 

Så hver tirsdag frem til sommeren skal jeg nå danse freestyle slow igjen, og det blir så gøy. Jeg har nå vært på to treninger, og gleder meg allerede til neste. Det blir naturligvis på et veldig hobby-nivå, og jeg har ikke tenkt til å konkurrere. De mener så klart der at jeg ikke er for gammel, fordi 23 år er jo egentlig ingen ting. Men i forhold til nivå og alder på de som faktisk holder på fortsatt, så føler jeg meg for gammel. Det ville rett og slett føltes litt rart. Trening holder i massevis for nå, og en dag i uken er et veldig fint nivå å være på. Jeg trener jo andre ting de andre dagene. 

I’m back bitches dancers!